Jeg (les: Cathrine) har ved flere anledning den siste tiden hørt, "og du som ikke skulle gifte deg..." Og mitt svar er alltid " nei, jeg skulle ikke det."
For frem til for ca 1 år siden var det ikke i tanke mine at jeg noen gang skulle gifte meg.
Jeg har aldri drømt om å gifte meg, alltid tenkt at det ikke har vært noe for meg. MEN (et stort men) så møtte jeg Tommy, og verdens min ble snudd på hodet.
Min bestemor Åse, har alltid sagt til meg at når du møter den rette, så bare VET du det.
Og jeg har da tenkt "mhm... ja liksom, har prøvd å kjenne etter jeg, men finner den liksom ikke helt"
Helt til Tommy kom inn i livet mitt, da kom den følelsen med en gang. Jeg bare visste at dette var riktig. Det var oss det skulle bli, det var det ingen tvil om!!
Og da han 12 november 2010 gikk ned på et kne og fridde, på den mest romantiske måten jeg kan tenke meg, skjedde det noe...
Et lite frø begynte å vokse inni meg.
Først skjønt jeg ikke hva det var, men symptomene var der. Irritasjon, sinne, kaldsvette, kranglete, heving av stemmen, dårlig nattesøvn, små gal, osv osv....
Kunne det være... Nei, jeg er ikke sånn!
Men joda, bridezilla begynte å blomstre...
For de som kjenner meg vet at jeg til tider har et aldri så lite kontrollbehov, og blir bare litt sinna når jeg ikke får det som jeg vil. 
Og i tillegg til det, har jeg til tider litt problemer med å bestemme meg for hva jeg vil, og det gjør dessverre ikke kontrollbehovet lettere. Når man tar disse ingrediensene, pluss planlegging av bryllup, hvor det finnes et hav av muligheter, så får du en eksplosiv cocktail!
Etter et par måneder med hopping fra det ene til det andre, fra 3 dagers fest til en liten fest hjemme, fra 50-talls tema til prinsessebryllup, fra gjør alt selv til ikke gjøre noe selv.
Spurte jeg min kjære om hva han synes, om da sikkert den sjette ideen den dagen, hvor han da svarer: "jenta mi, jeg kan ikke ha en mening om alle ideene dine, du skifter jo mening så fort du snur deg. Si i fra når du har bestemt deg, så kan jeg komme med innspill. Er du fornøyd, er jeg fornøyd!" (Jeg vet han er best! 
)
)Da fant jeg ut at kanskje jeg skulle slutte å google ordet wedding med enten dress, theme, cake, colour, winter, spring eller andre ting etter, og begynne å bestemme meg for hva jeg ville.
Men det var ikke lett, jeg kjente fjortisen i meg kom frem igjen, og gjordet at jeg var liveredd for å gå glipp av noe! Tenk om jeg ikke skulle like det jeg valgte, tenk om ingen andre likte det jeg valgte....
Da ble jeg litt demotivert, og tenkte "jaja, det får gå som det går."
Så fikk jeg en melding fra Selda, fra "Ann Selda Brudesalong", om at hun hadde bestilt en kjole hun trodde jeg ville like, og at jeg måtte komme å se den.
Etter noen runder med meg selv, tenkte jeg, "Okay, jeg får reise ut å se da" (jeg har ALDRI likt brudekjoler).
Tok med meg Eva og Tonje ut for å se på kjoler, og fant faktisk en som jeg tror jeg vil ha. Vanskelig å bestemme seg...!
Etter besøket hos "Ann Selda" begynte jeg så vidt med planlegging igjen, og fant "Odden Gård".
Da var jeg så lykkelig at alt var bare en fryd, jeg fikk det som jeg ville. Jeg hadde funnet det perfekt stedet hvor jeg kunne bestemme det meste selv. Endelig! :)
Men måtte bite i det "sure eple" å gifte meg i kirken.
Jeg ville helst gjort det et annet sted, men Tommy ville ha kirkebryllup, så da blir det Gjerpen kirke.
Bridezilla ligger å lurer under overflaten, og kommer opp med jevne mellomrom.
Det søkes fortsatt på Google, men nå er det bare av og til og etter bestemte ting.
Nå er de store tinga avgjort og "bare" de små igjen. Så forhåpentligvis holder Bridezilla seg rolig!
Skal si dere en ting, det er IKKE lett å planlegge bryllup!
